E10K

Lt. Henning (USA) wrote in 1946:
The multiengined aircraft installation is the FUG-10 short wave Tx and Rx.
This equipment covers from 300 – 600 and 3000 – 6000 KHz for voice, tone, CW
reception and transmission with pulse transmission provided on the long wave band for D/F.
The power output for the Tx is 65 Watt from two parallel P.A. stages driven by a thermal-compensated master oscillator.
The receiver is an eight-tube superhet of high performance with no AVC.





EK before restoration.
The E10K is a part of FUG10 station. FUG-l0 station was used in bomber
and reconnaissance aircraft. EK operates in the 3000 kHz - 6000 kHz band.
Bildet over viser min EK fra 1942 før restaureringen starter.

LA8AK’s E10K diagram.

The mechanical construction of the receiver units is of light-alloy die castings are
used for the several sub units, which are bolted together to form the complete receiver.
Plug-and-socket interconnections are used between the sub-units.

The receiver consists of 3 main parts.
A: radio frequency part.
B: Audio amplifier and volume control.
C: Frequency control mechanics.

C. Radio frequency mechanics

The front panel with the frequency adjusting mechanic.
Frontpanel komplett. Nedenfor vises delene demontert.

fig. 1

Bildet viser de fleste delene i frekvensskala mekanikken. Denne mekanikken er noe
av det mest nøyaktige og avanserte jeg har sett på noen radio. EK har en meget
avansert frekvens innstillingsmekkanik. Den har 4 forhåndsinnstilte frekvenser som
man fritt kan velge innenfor hele radioens frekvensområde.

(A) er festet med skruer til frontplaten se fig. fr4. Den har to rullelager for at skalahjulet
skal gå lett og nøyaktig rundt. På bildet er rullene festet med fett.

(B) er et tannhjul som sitter montert på aksel (A). Hullet i (B) er ekstremt nøyaktig dreid
slik at rullelageret skal bli bra. (B) inneholder også mekanikken som sammenbinner delene
for de forhåndsinnstilte frekvensene. Tannhjulet som er koblet til den frekvensbestemmende
kondensatoren i radioen kan sees øverst på (B).

(C) er betjeningsknappene for de forhåndsinnstilte frekvensene. Dette er bolter som kan
sees på figuren under. De har et spor som gjør at de kan betjenes med en mynt. Det er
4 forskjellige utfresinger på disse boltene. Utfresingen er laget slik at når man vrir på
dem vil fjerene (D) bli forskjøvet og dermed feste skivene (F) til tannhjulet (B)

(D) Fjerer som settes inn i spor på siden av (B). Sporene i (B) sitter i forskjellig
høyde slik at de forskjellige sporene i (C) passer. Fjerene ligger ann mot skivene (F).

(E) Frekvensskala som skal sitte på tanhjul (B). Meget nøyaktig utfresing av tallene.

(F) Dette er 4 skiver av stål som skal sitte på tannhjulet (B). De har en ekstrem
nøyaktig tilpassning i hullet. Kun noen få hundredelers klaring. Skivene kan
roteres rundt (B). Skivene har et hakk i ytterkant som bestemer den ønskede
frekvens. Når skiven er satt til den ønskede stilling låses den fast til tannhjulet (B)
med bolten (C) og fjeren (D).

The hub of the dial carries four notched discs for the rapid selection of pre-set spot frequencies.
Locking and unlocking of any one disc is accomplished by turning through 90 degrees the appropriate
one of four coin slotted screws, visible on the front face of the dial hub.

Frontplaten er støpt i magnesium. Meget inponerende nøyaktighet.
Alle fester for deler er maskinert ut på baksiden.

fig. 4

De ulike hoveddeler til front-enheten:
(A) Magnesium frontplate.
(B) 4 stk. "flagg" som viser hvilke faste frekvens som benyttes.
(C) 4 stk. armer som ligger ann mot skivene. Har en spiss kant som går ned i skivene.
(D) Lupe som skal forstørre frekvensinstillingskalaen.
(E) Frekvensskala med fastfrekvensmekanikk.
(F) Tannhjul og aksel for frekvensratt. Stoppemekanikk som sørger for riktig antall omdreininger på rattet.

A: Radio frequency section.

En stor støpt aluminiumskonstruksjon inneholdrer høyfrekvensdelene.
Støpen er maskinert alle steder det skal monteres komponenter.
Hver krets har hvert sitt rom. De blanke boksene inneholder spoler for
de avstemte kretsene. Noen av rørene sees øverst til høyre.

Her er den ene sideveggen. Rør er satt inn i rommene i den støpte rammen.
Ved denne byggemetoden vil ledningsføringen bli minimal fordi komponentene
sitter direkte på rørene. Det er også en meget stor elektrisk isolasjon mellom
de ulike kretsene. Alle rommene er dekket av aluminiumlokk med mange
skruer. Den mekaniske stabilitet er meget bra.

Bilde av baksiden av høyfrekvensdelen. På kondensatoren er året (42) stemplet på.
Kablene er laget på en meget fin måte. Hyssing er benyttet for å binne sammen
kablene. Dette er laget på forhånd og montert inn i radioen ved produksjon.

The three gang tuning capacitor.
Kondensatoren som sørger for frekvensinnstillingen av radioen.
Denne består av to deler. Stator A) og rotor (B). Her er statoren koblet
til jord. Rotorene er koblet via sleperinger til de avstemte kretsene
som ligger på den ene siden av kondensatoren i separate rom.
Siden rotorene er aktive, er akselen (C) laget av porselen for isolasjon.
En meget interessant detalj er de roterende EMC sperrerne med sleperinger
koblet til jord som er satt opp mellom de ulike seksjoner for å hindre overhøring.
Rotordelene (B) er dreid av ett stykke aluminium. Halvparten er derefter frest bort.
Statoren er frest ut av et stort aluminiumstykke. Overdelen (F) er av stål.
Underdelen og overdelen er satt sammen med pinnebolter (H) for nøyaktig
tilpassning. Porselenakselen (C) er lagret i kulelagere (D) i hver ende av statoren.
Dette er en en av de mest nøyaktige kondensatorer som finnes. Mekanikken
er så nøyaktig at den i dag kun kan lages på noen få verksteder i Norge.

Frequency tuning capacitor
Nærbilde av en kondensatordel. Her ser vi porselenakeslen, statoren,
rotoren og sleperingentil EMC sperren. Vi ser også pinneboltene
og en skrue som forbinner ståldelen og aluminiumdelen av statoren.
Ytterst på rotoren ser vi spor som er dreid inn på kanten. Disse er
kun ca. 0.2 mm brede. Det er helt imponerende hvor nøyaktid dette er
laget. Ved hjelp av disse sporene kan man finjustere linjeriteten på
frekvensene som stilles inn.

Fronten av kondensatoren med tannhjulet som forbinner kondensatoren med
tannhjulet på fronten. For å ungå slark i overføringen er tannhjulet delt i to
deler hvor disse er forskjøvet ett hakk. To fjærer sørger for at en konstant
kraft virker på tennene.

Tube socket
Nærbilde av en rørsokkel. Denne er plasssert inne i et av rommene i den støpte
rammen. Røret stikken inn i sokkelen. Fjerer låser fast røret. Dettte forhindrer
ustabilitet pga. viberasjoner. En meget stabil konstruksjon. Hullene i
hjørnene er til skruene som holder fast skjermdekselet.

One type of tube, the Telefunken RV.12P 2000, is used in the EK receiver.
This is a small indirectly-heated pentode with a side-contact base and ring seal.
RV12P200 er røret som benyttes i hele mottakeren. 11 stk. benyttes.
Dette røret benyttes i nesten alle ikke bærbare mottakere Tyskerne laget.
Med kun en rørtype ble etterforsyningen av reservedeler lettere.
Glødingen er 12 Volt, så det passet til bra til kjøretøymonterte mottakere.

B: Audio amplifier and volume control.

Audio amplifier and beat oscillator circuits.
Underdelen med lydkretsene er også støpt aluminium.

Power connector

AFTER

E10K after restoration.

E10K after restoration.

E10K after restoration.

MISSING PARTS

...

Lampeholder,---------------------Lampesokkel.

BACK