Torn.Fu.b1 – Torn.Fu.f

Field test of Torn.Fu.b1. QTH is near Seljord in Norway. Very good CW signals vas received in Halden and Bergen.
The output power is only 0.8 Watt. The Torn.Eb is used for side-tone and netting (Tx and Rx synchronisation).
The Fu.H.E.c is used for receiving 20 and 15-meter ham radio band.




Here is one of my operative Torn.Fu.b1.




Torn.Fu.b1 with the original battery box.




Torn.Fu.b1 used for communication in the 80-meter ham band. The Torn.Fu.B1 have no sidetone and no netting is possible.
Torn.Eb is used for this. I have designed a control box for switching antenna and audio signals (left).
This box has tree functions.
Position 1 – Torn.Fu.B1 is used as a transceiver. Torn.Eb is used as a side-tone generator.
Position 2 – Torn.Fu.B1 is connected to a 50 ohm resistor. Torn.Eb is used as a receiver.
Position 3 – Torn.Fu.B1 and Torn.Eb antenna connectors is connected together.

Position 1 – Operation.

Position 2 – Calibration of the transmitter frequency. Received zero beat in Torn.E.b.

Position 3 – Calibration of the receiver frequency. Leakage from Torn.E.b’s oscillating detector is received in the Torn.Fu.b1 receiver.


Torn.Fu.b1 / 24b-201
no. 5, serial no. 2619, year 1936





This is a portable field transceiver used by the German army.

Frequency range in MHz:

Type Transmitter Receiver
Torn.Fu.b1 3.0 – 5.0 3.0 – 6.66
Torn.Fu.c 1.5 – 2.3 1.5 – 2.6
Torn.Fu.f 4.5 – 6.66 3.0 – 6.66

This transceiver was developed by Lorenz in 1935/36.
Output power is 1 Watt. Modulation is A1 and A3.
Total weight with accessory box is 20 kg.
Tube used is RV2P800 and one RL2P3 in the transmitter.


no. 1, serial no. 27618, year 1940

1

This is a CW/AM transceiver for the frequency range 3 - 5 MHz.
Dette er en sender og mottaker fra 3 til 5 MHz.
Bildet er tatt før restaureringen. Alle kondensatorer sitter fast, og
det er mye korrosjon.


2

Radioen er bygget opp som byggeklosser. (A) er sender, (B) er mottaker, (C) er audiodel.
(A) - Transmitter, (B) - Receiver, (C) - Audio amplifier.


SENDEREN , TRANSMITTER

3

Here is all the electronic removed from the chassis.
Her er nærbilde av senderens elektronikk. Det korroderte chassisset sees
i bakgrunnen. På grunn av skadene på apparatet var det nødvendig
å demontere alt. Avstemningskiondensatorene satt også fast.

4


Here is all the corrosion removed from the chassis. The chassis have also new paint.
Her er chassisset renset og slipt ned til bart metall. En primer er sprøytemalt på.
Dette er den riktige farve som ble benyttet på en rekke radioer, dog ikke på
denne jeg har her, men jeg valgte alikevel å benytte denne siden resultatet blir meget bra.

5

Her er chassisset sett fra baksiden


KONDENSATOR - CAPACITOR

6

Kondensatorene satt fast, så de måtte demonteres helt. Dette er den
kondensatortype som ble benyttet på mange at de Tyske radioene.
Dette er noe av det mest nøyaktige og imponerende detaljene i
radioene. Kondensatoren sitter fastspent på en keramikkaksel.
Statoren er opplagret på akselen. Keramikkstangen med kule-ender
sørger for fartspenning til chassisset.


7

Her er hele kondensatoren demontert.
(A) - Stator. Denne er frest ut av en stor aluminiumblokk.
(B) - Rotor. Denne er dreid av en stor aluminiumaksel.
(C) - Aksel. Keramikkaksel for isolasjon av rotor.
(D) - Rotorlager. Laget av messingrør og stålringer.
(E) - Festebraketter for rotor.
(F) - Festebiter for keramikkkakselen.
(G) - Slepere for elektrisk kontakt til rotor.
(I) - Fjerer og ringer for å lage konstant press på statoren.
(H) - Porselensskiver som utgjør kondensatorens lager og endelokk.

8

(A) - Stator. Her er et nærbilde av statoren. Her ser vi det logaritmisk økende
plateareal for å lage en lineær frekvenskala. (B) - Rotor.

9

Her er den sammensatte rotor med porselenaksel.

10

Her er et nærbilde av rotoren aksel og lager. Aksel (C) har tre
fordypninger som benyttes til festing av rotor og frekvensinnstilling.
(D) - er lageret. Dette er laget av messing og stålringer. Stålringene
er slipt til en toleranse på ca. 1/100 mm klaring. Disse lagerne
glir i porselenslokkene. På den ene side har lageret en kant som
bestemmer rotorens posisjon. Denne posisjon opprettholdes
ved hjelp av skivfjerene som sees nederst på bildet. Det er
ekstremt imponerende arbeid. En kombinasjon av porselen og
stål med slike tolleranser er imponerende.
(E) - Dette er braketter som fasttgjør rotoren til akselen.


11

Her ser vi hvordan festesystemet for rotoren fungerer. Lageret skyves inn på
akselen. Hullene plasseres over messingbitenes senter. Festebraketten har en
settskrue med en konisk spiss. Ved å skru fast brakettens skruer til rotoren
bestemmer men rororens plassering i statoren. Ved å skru ned settskruen
fastgjør man kondensatoren til akselen. Dette gjøres ved at skruen skyver
de to messingbitene ut til sidene mot lageret. Hved denne festemetoden kan
man bestemme kondensatorens posisjon og plateavstand med en nøyaktighet
bedre en 1/10 mm. Hullene i lageret er så store at settskruen kan beveges sidelengs.


SAMMENSTILLINGEN AV SENDEREN.

12

Her er de mekaniske detaljene begynt å komme på plass. Det er en meget
krevende oppgave å demontere og bygge opp en slik radio. Alle koblinger
og ledninger ble dokumentert før adskillingen. Mange avanserte mekaniske
innstillinger må finne sted under oppyggingen. Det er blant annet de oppspente
doble fjær-tannhjul som er tilkoblet kondensatorene.

13

Her er frekvenskalaens hjul.

14

Senderen har to forhåndsprogrammerbare
frekvenser. Disse stilles inn hved hjelp av de to myntoppererte knappene
på fronten(A). På hver side av det store hjulet sitter det en tapp (D) som passer
inn i ett hakk på en fjærstang (B). Ved først å kjøre frekvenshjulet til en av de
forhåndsprogremmerte frekvenser, kan man ved å vri på knappen (A) til "Lose" løsgjøre
frekvenstappen (A) på det store hjulet. Fjærer (E) presser tappen (D) inn i et
spor som er dreid i det store hjulet. Fjærkraften sørger for at tappen (D) sitter
fast i hjulet. Ved å vri på knappen (A) vil man frigjøre tappen (D) fra det store
hjulet med noen 1/10 mm. Når man da vrir til en ny frekvens vil tappen (D) forbli
i hakket i fjæren (B). Hjulene (F) ruller mot en dreid kant i det store hjulet. Når
den nye frekvens er funnet skrur man knappen (A) til "Fest", og tappen (D)
fester seg ti det store hjulet. Dette er en imponerende nøyaktig mekanisk løsning.

15

Her er kondensatorene kommet på plass. Legg merke til porselenstykkene
som fastgjør statorene til chassisset.


16

Here is the transmitter finish.
Her er hele elektronikken kommet på plass.

17

Sett forfra.

18

Her er den restaurerte sender montert sammen med den ikke restaurerte
mottaker og audiodel.


Torn. Fu. b1

no. 2, serial no. 27949, year 1940

Receiver section with rf-stage, oscillator and mixer.

 

Behind the front plate.

 

Very accurate tooth well is used inside. Double wheel with spring is used for removing backlash.


Torn. Fu. b1

no. 3, serial no. 27603, year 1940

 


 


BACK